I vind og blåst en mandag

27.01.2014 19:46


 

I dag var bare ikke dagen. Det er mandag, ikke bare, bare det. Når jeg i tillegg har hatt en utmeldt tilstand over noen dager, var denne dagen egentlig ikke til å berge. Det var en blåmandag av verste sort.

Jeg kom hjem og tenkte at slik gikk det bare ikke å ha det. Jeg var egentlig så oppbrukt og umotivert at det bare var å komme seg ut. Sjokkbehandling måtte til. Og når det var så ille kunne jeg like gjerne bare kjøre på. Skifta til ull og turklær, ja buksa lå liksom bare klar for å ta på seg på badet. Da jeg kom ut hadde vinden økt. Det var kaldt. Skikkelig iskaldt.

Der i den kalde vinden bestemte jeg meg, ingen tur langs veien, men heller ikke over Sandgolvet i dag. Enn om jeg prøver å finne veien opp til Krokskalet, tenker jeg, mens boffen piper frenetisk over turutsiktene. Når jeg har en så dårlig dag som i dag kan jeg like godt legge ut på lang tur, ille er det uansett.

Vi blåste oppover jordene og tok peiling i retning av kløfta der oppe.

 

Passerte det sammen rasa sommerfjøset like ovenfor et bratt jorde.

Det var isete i skogbunnen.

Jeg fant et isa bekkeløp og fulgte det. Vinden ruska i trærne, og tanken om det var utrygt å være i skog med såpass mye blåst for gjennom hodet.

Jeg gikk og gikk, terrenget begynte å bli brattere. Men ingen tydelig stige å finne, men ikke rart - mange år siden dette var seterveien. Etter hvert ser jeg åpninga, skaret, langt der oppe.

Bratta begynner å kjennes. Må ta pauser ofte. Utsikta blir bare bedre og bedre. Langt der nede åpner fjorden seg, ser fjøset mitt. Men begynner å spekulere på om jeg skal snu. Det er tungt. Må krype noen steder. Enn at dette var en setervei som folk gikk. De hadde nok en helt annen kondisjon enn hva kroppen min kan bevise.

Men så ser jeg at kløfta begynner å komme såpass nærme at jeg bestemmer meg for at jeg skal greie å komme opp.

Det er bare det at vi to må ned igjen også, på ett eller annet vis må vi ned. Bak meg er det bratt og isete. Ser for meg det må være bedre å gå ned til Krokvatnet, seterveien og veien inn til Klakken. Det er bratt og isete på den sida av skaret også, men ikke så ille som den vi har gått.

Til slutt er vi nede på veien, Lucas og jeg.

Det har begynt å skymes, men det lyset som er er så vakkert. Skyer og trærne. Gammelsetertjønna.

I og med at jeg ikke har med meg refleks kan jeg nesten ikke følge veien ned til hovedveien. Derfor tar vi av gjennom skogen og passerer Sandgolvet likevel.

Men endelig skimter jeg fjøstaket over bakkekammen, vi er straks hjemme! To timer tok turen.

Jeg får henta ved, fyra opp, lagd middag, en varm dusj..........ja, det og sette seg ned, spise middag i varmen og bare slappe av var bare helt fantastisk. Mandagen ble ikke så verst likevel.

Og i gangen, i gangen har en hund kollapsa. Han sover, sover og sover. Det samme skal straks jeg gå i gang med også.


 

 

Tema: I vind og blåst en mandag

Ingen kommentarer funnet.

Ny kommentar

Kontakt

Ingvild Bakk 6690 AURE 922 14 171 ingvildbakk@hotmail.no