Søndagstanker

19.01.2014 11:31


 

En stille stund en søndags formiddag er ikke å forakte. La tanker komme og gå uten de stor temaene. Drikke en kopp kaffe eller to, bare være akkurat her. Kjenne at kroppen ikke er så glad i vinterens kulde, men vite at det du kjenner går over. Kanskje levde jeg for søtt i går kveld, slikt straffer seg. Men motivasjonen var ikke helt der til å overlate hele godteriskåla til jentene. Sukker er søtt men ikke godt for kropp.

Kroppen ja, jeg har vært inne på tanken om treningskort. Ser jeg ikke er så snill mot meg sjøl når jeg ikke kan komme meg over den fordømte dørstokken.

- "Ut å gå nå i stedet for å blogge??"

Nei, nei, det var ikke det jeg mente du skulle tenke. Nå ble jeg faktisk litt stressa.

Pust dypt og gå tilbake til kaffekoppen og tankene nå. Husk, du har en telefonavtale om under en time, rekker ikke å komme deg ut og tilbake på den tiden.

Men - jeg kan love meg en tur ut i løpet av dagen. Veit det vil gjøre godt. Fantastisk godt.

Vi vil så gjerne ha gode liv. Mat, trening, meditasjon, yoga, disiplin og lykke. Leve etter en snor og være et fritt og lykkelig menneske med et stort hvitt smil.

-Et perfekt menneske.

Et menneske som gjør akkurat det som skal gjøres, først og fremst for seg sjøl, men også for andre, for samfunnet og ikke minst, samfunnets økonomi. Som ikke tenker noe annet enn det som skal tenkes. Som er et praktisk menneske som fungerer slik som er forventet. Forventet av hvem?

Her må jeg ta en dyp slurk av kaffen.

"Ble ikke disse tanken en anelse for dype akkurat nå?"

Jeg fant ut for en tid tilbake at jeg nok tilhører en gruppe mennesker med en personkarakteristikk som mindretallet av både mennesker og dyr har. Jeg ser at mange som hører til i denne gruppa snakker om at de har følt seg annerledes fordi de tar inn mange flere signal enn andre. Jeg har ikke forstått at det var mulighet for at andre kunne tenke på et annet vis enn meg. Så når jeg i glede kunne utbasuner en fantastisk opplevelse og fikk halvlunka reaksjon tilbake, så syntes jeg synd i de som ikke kunne ta del i den gleda. Jeg tenkte aldri jeg tilhørte en gruppe av et mindretall med mine reaksjoner. Etter som jeg har lest meg til kan det nok virke slik, 1/5 del av oss har et mer krafitg sanseapparat. Men om så er tillfellet så synes jeg at jeg er heldig. Til tross for at jeg kan få problemer slik dagens samfunn er sammenskrudd. Jeg vil ha mulighet til å leve med fargene, nyansene, intensiteten i hele livsfargeskrinet. Jeg vil lære, føle, brukes og være til nytte på et menneskelig vis, der de menneskelige følelser står i sentrum.

Dette er mitt valg og jeg får nok det valget plassert godt i fanget.

 

Denne tegninga tegna jeg for mange, mange år siden. Jeg så hvordan mennesker var fanga i sine lenker. Lenkene som innbefatta personligheten, kulturen, erfaringene, mønsteret og det sosiale aspekt. Og ikke minst farga av mine erfaringer.

Og hva skal så disse tankene en søndag være godt for?

Nei.......si det, akkurat nå får dette spørsmålet henge i lufta for nå har jeg tenkt ferdig.


 

 

Tema: Søndagstanker

Ingen kommentarer funnet.

Ny kommentar

Kontakt

Ingvild Bakk 6690 AURE 922 14 171 ingvildbakk@hotmail.no