Plutselig forstår jeg det, jeg er på bærtur. Midt i februar og på Valetines dagen skjønner jeg det. Mens jeg huserer og lager mer og mer rot for at verden skal bli ryddigere.
Det står tindrende klart for meg samtidig som jeg koker over kaffen, så det flyter festlig utover og nedover komfyren. Jeg kom på at jeg hadde glemt å spise. Av en eller annen grunn fant jeg ut at fryseren under kjøleskapet måtte avrimes, jeg har en slik type som skal gjøre slikt av seg sjøl. Og det har jeg faktisk satsa på i et par hundre år, til slutt var det ikke plass til annet enn is. Slik is som lager seg sjøl når det som skal gjøre seg sjøl ikke blir gjort. Så det var virkelig ikke det at det ikke var behov for dette tiltaket.
Men det har ført det skikkelig kaos, og egentlig skulle jeg rydde, eller aller mest egentlig skulle jeg til Trondheim. Men det satte fryseren en stopper for.
Det var da det slo ned i meg at jeg er på bærtur. Bærturer tar en om høsten og ikke i februar, sa jeg til meg sjøl. Så hvordan skal jeg komme meg unna en slik tur på feil årstid da?
Sette fra meg bøtta og ta av meg støvlene er nok en bra start.
Vi mennesker tar mange rare valg, og jeg har forståelse for det. Heldigvis. Jeg ser inn i framtid og ser det umulige, det blir ikke noe syltetøy av denne bærturen.
I hvert fall smaker kaffen. Den tålte å bli kokt over for smaken. Snart skal jeg fortsette mitt rot mot en mer ryddig dag. Snart skal det komme mennesker innover dørene, men da bør huset mitt være mer presentabelt.
Jeg må sette støvlene på en egna plass, forklare for bæbøtta situasjonen og at det kommer en høst. Og at den ikke er nå. Så sulten på bær er jeg ikke. Ellers var det faktisk mye bær i fryseren, og mye syltetøy i kjøleskapet. Så det går nok bra.
Det er så godt å ta seg sjøl i hånda og skjønne at dette var en bra avgjørelse, nesten så bra at jeg blir så glad at jeg sender et kort til meg sjøl i dag. Denne dagen viet til kjærligheten.
Og jeg tror øvelse gjør mester......så til høsten kan jeg ta bøtta og støvlene fram.
Ha en riktig fin og kjærlig dag.
