Våren er her på ordentlig. Sola ruller over fjellet og det er fest før faste.
Sola titta over fjella ti på elleve i formiddag og den rulla over fjellranden uten å komme helt bort i passeringene av høyere knauser. Tror ikke den gikk ned før rundt tre, men da var jeg og vi på tur bort.
I dag har jeg både prisa våren og fastelavenssøndagen samtidig som at jeg fikk feiringa av feittirsdag i samme slengen.
Før helga tok jeg en runde for å samle inn bjørkeris. Plasserte ris både ute og inne.
I fjor på denne tida var jeg i Östersund. Jeg fant ut jeg ville kopiere noe jeg så der. En bøtte full av ris pynta med fargerike stoffremser. Slik ville jeg også ha, tenkte jeg, og fant meg stoff i fine farger som jeg klipte opp. Jeg gikk ut i sola og knytta stoffremsene på riset. Følte at denne handlinga ute i sola nesten var rituell.
Når det egentlig ser slik ut ute på terrassen trengs litt pynt for å få tankene bort fra kaoset som råder i livet mitt akkurat nå.
Inne skein sola i fastelavensriset til stor glede for den sprudlende vårfølelsen.
Huset på Bakk var nesten fullt av jenter som vanligvis ikke er her.
Så besteforeldra inviterte på middag.
Og med saltkjøtt og fastelavensboller ble vi riktig så mette.
Noen spiste boller så kremen tøt ut.
Og noen drakk kaffe synkront.
Og i hele tatt satt latteren trillende løst hos en del som ikke møtes så ofte.
Så etter en slik dag bør vi være klar for fasten. Og for å være ærlig er det nok på tide å ta fram igjen den nøkterne tanken med sterkt måtehold igjen for noen av oss. Likevel er festen ikke riktig over. Så jeg venter til onsdagen går ut av tida, for da må det også feires noe viktig. Men da må jeg til med nøkternheta i min kjøkkenløse verden, og det burde være en bra kombinasjon med tanke på mat.