Om dagen er jeg ikke helt venner med kroppen min. Den samarbeider ikke. I går reiste jeg meg for raskt slik at nakken begynte å lage trøbbel. Men - det positive; lenge siden sist jeg krangla med den delen av kroppen. I dag skjønner jeg også grunnen til denne "latskapen" jeg også sliter med. Det er bare slikt en må regne med inn i mellom, så jeg putter på med c-vitaminer. Jeg var også og henta yngste, hun kom hjem på geleføtter og med varm panne. Hun ble putta i seng. Midterste var også innom og skulle kjøres til en buss. Men først lagde jeg en suppe for å slå basselurker i svime slik at de vil miste taket og falt av. Suppa ble sterkt rød, var veldig sterk og innehold gulrot, rødløk, chili og appelsin. Den passa veldig godt til småsår og storsår hals. Skikkelig godt gjorde den.
Etter jeg kom tilbake etter og satt henne som skulle ta buss på bussen, så jeg dette på tur hjem over fjellet....
Jeg stoppa bilen og måtte ut for å feste dette synet.
Så vakkert, så vakkert, så vakkert!
Lyset som på denne tida bruker å reflekteres i hvit snø møter gyllent, tørka gress. I tillegg opplever vi alle disse plussgradene som strøs over oss. Det er fantastisk.
Så en liten forkjølelse får jeg bare akseptere. Det er alt for vakkert til å sutre.