Vi er fryktelig flinke til å sette hverandre i bås. Er du slik du ja, akkurat! En veldig begrensende egenskap vi har de fleste av oss.
Jeg har den garantert. Og jeg veit hvor fryktelig irriterende det er når noen går ut fra at dem veit-.
Når folk tror at jeg er slik eller sånn og ikke prøver å bli kjent med den jeg føler jeg egentlig er.
"Hun er sosial", sier vi, eller "han er ikke flink med barn". Sannheta er vel at alle kan være forskjellig til forskjellige tider. "Hun kommer alltid for sent". Han glemmer alltid noe.........for jeg tror at det oftest er det negative vi veit om hverandre som vi tror vi veit.
Om en kommer for sent første gangen til et møte betyr ikke det at en kommer for sent til alle de andre møtene. Om så skjer, er det fordi en gir blaffen?? I denne retorikken her mener jeg at svaret er nei.
Når du forstår at folk du har møtt legger et sett egenskaper på deg som er provoserende. Da kan det være at provokasjonen kan være den at noe stemmer eller at det er helt feil. Ett av to. Så da må en bare tenke over det. Overfor seg sjøl bør en i hvert fall være ærlig.
Hvert menneske er en unik ny bekjentskap. En bør vaske øyne, ører og hjerne for å lære det nye mennesket å kjenne. Men det er fryktelig vanskelig. Leitinga og kategoriseringa er i gang.
"Jeg er ingen du har møtt før".
Kanskje det er verre å ta inn over seg et slikt faktum fordi erfaringene vokser med åra. Når erfaringene vokser tror vi at vi veit så mye mer. Ikke like lett å være ny og frisk i hodet.
Men ingen liker å ikke få en sjanse i gammelt tankegods.
Og kanskje et tungt tema en søndags kveld, når det meste er uavklart, når kjøkkenkranene er slik passe tørr. Når noen skal reise og noen skal bli og det meste er slik en ikke veit.
Jeg ser ut i det blå, jeg ser etter krystallkula og tenker at det blir nok slik det skal uansett. Alt blir slik det skal.
Jeg vil leve, jeg vil lære, jeg vil holde øynene åpne og håpe at de nye inntrykk får plass. For alt er nytt om alt er gammelt og repriser på det som har vært. For du er ingen jeg har kjent før, for alt er nytt, på nytt og på nytt og på nytt igjen. Bare vi holder øynene friske.
