Med hodet under armen og armen i bind....
Hjemme etter en kort dag utenfor hjemmets vegger. Skal se med alvor på kvelden. Hvordan den best får et godt resultat. Ingen fare med oppgaver. Hodet mitt er på flukt over i andre tankesett enn hva som passer. I dag hadde hodet en så fullstendig og kraftig avsporing at det egentlig ikke var håp. Når en finner ut at bilnøklene en står med i hånden er feil nøkler og setter i gang en leiteaksjon av en annen verden, når det egentlig er riktig nøkler en holder i........ja, en kan velg å le. Og jeg gjorde det, jeg lo godt og meget oppgitt over meg sjøl.
Hodet er i skyene, eller et annet like håpløst sted. Egentlig vil jeg påstå at det bør settes bort for en stund. Jeg lever omtrentlig ved siden av meg sjøl.
Men eldstemann har i alle fall vært på sjukehuset og fått montert av seg mer enn han visste var plassert inni brystrommet hans. Det føltes med en gang bedre sa han, da alt var tatt ut. Så nå håper jeg at han er av de som slipper å oppleve at lunger punkterer igjen, som en del må oppleve. Får håpe at han er på bedring.
Noe av utkobling for min sin del har nok årsak i dette. Noe, om ikke alt.
Skal jeg bake noe i kveld? Se om jeg kan hamle opp med desiliter, gram og grader uten å brenne meg.
Egentlig vil jeg bare at jula skal være over, at våren kan komme og jeg kan flagre rundt i lunka luftstrømmer i strålende og fantastiske farger.