En liten pause for å prise en stille stund. Med roser i kinn og sirup i munn.
Det ble plutselig en veldig søt start. Påvirka av sola som stormer i en bred strøm inn i huset og sirupsbokser, bokser med honning og flere esker med rosiner foran meg på stuebordet. Jeg må bake mer, var det som slo meg da det lange skapet med tørrvarer ble tømt for et par dager siden. Det neste som har slått meg er at kanskje det finnes en bedre egna sted til alt dette som har beleira bordet.
Snart skal jeg ut, ikke slik ut å nyte natur og sol nei. Bare slik ut som inneholder må'er, litt mange faktisk akkurat i dag. Men sent i kveld er jeg hjemme igjen, og da skal alt som må være gjort være gjort. Og det er en god tanke.
Men nå kan jeg dra et dypt åndedrag. Ut av radioen strømmer det musikk og hyggelig stemning akkompagnert av en tørkeovn som suser som et lokomotiv.
Jeg tenker på at jeg må til å ta ned løse tanker og forvirra "baller" som svirrer i rundt. Snart må jeg til å avgjøre, bestemme og sette i verk. Det er ikke måte på alt som skal bestemmes akkurat nå. Jeg har forresten bestemt at kjøkkenet skal kastes. I natt satt jeg alt for lenge og tegna på et program som hang seg opp. Og jeg var utholdene, så det kjentes i "morges". Men jeg har en del andre ting som jeg må ta en avgjørelse på. Ikke mindre en to lengre reiser. Det har vært fryktelig artig og ha møtt mi midterste når hun lander i California etter flere måneder på reise. Spørsmålet er om alt jeg tenker er praktisk mulig og har relevans.
Sjefskatta Miranda er på inspeksjon. Husets landskap har blitt nytt. Hun labber gjennom på inspeksjon. Syntes hun det var rart å gå fra kjøkkenet og rett inn på soverommet tro?
Jeg ser dagen har morska seg til, ut mot havet er det en grå masse som truer sola. Naturens element får gjøre helt som de vil for meg, men det var fint å trekke til seg lyset en stakket stund før resten av dagen får fortsette.