I dag var det mørkt da jeg kom hjem. Skikkelig mørkt. Veiene var svarte og det regna. Vindusviskerne er ikke helt bra på førersida, så klart ikke der. På veien hagla det med alle disse veiskilta; røde og hvite skråstriper, trekantskilt med beskjed om veiarbeid og forbudsskilt med 50-soner. Og så røde baklys som i mørket ikke vistes om det var en bil som sto og venta på å få passere eller om det var en bil som var i arbeid og som kunne kjøres forbi.

Men jeg kom meg hjem. I gangen hørte jeg ikke en ellevill boff.

Da jeg kom opp orka han nesten ikke å reise seg. Jeg frista han med noen godbiter, og han reiste seg og satte seg. Han spiste dette. Snuten hans var kaldt og våt, så da kan han ikke ha feber. Øynene ser nok litt slappe ut, men ikke noe rødt i hviten. Det virker ikke som han har vondt. I starten av uka pistra han og hadde det vondt, ett eller annet sted, men jeg fikk ikke time hos dyrlege den dagen han hadde disse problema. Da småpistringa gikk over tenkte jeg han holdt på å bli bedre. Han spiste og gikk greit med på tur.

Jeg fant fram en tykk madrass til han i sted, og han gikk å la seg på den med en gang.

Jeg har prøvd å finne ut når veterinæren åpner i morgen, men har ikke funne det ut. Mulig jeg bare må kjøre og håpe han får komme inn. Og så må jeg være på Aure til kl. 12. Dette var skikkelig fortvila.

Jeg HÅPER at i morgen tidlig har jeg en frisk hund, og at han bare er skikkelig værsjuk i kveld.

Etter en fryktelig sein start på dagen. Sein start uten grunn. Egentlig. Skal prøve å legge inn et innlegg. Men det spørs. Dette er 4. gangen over flere dager der jeg prøver, hittil har forsøka mislyktes. Så kanskje er det ikke meninga jeg skal skrive. Det er bare det at jeg har så fryktelig lyst til å vise fra her om dagen da jeg plutselig sto med mange timer ekstra fritid. De fleste har kanskje valgt å gjøre noe fornuftig, tatt i fra den haugen med gjøremål som bare ligger der som hodebry.

Men nei, ikke jeg og yngste nei. Hun er hjemme på høstferie. Vi pakka en liten sekk med litt mat som skulle nytes i sola. For det var endelig solskinn, etter mange dager med regn.

Valget falt på en tur rundt Sandvatnet. Og nydelig var det der det lå nedenfor oss. Men det viste seg at Klakken skjulte sola, men om vi skynda på kunne vi nok nå den nede ved vannet.

Så vi la i vei over surkelvåte myrer og sleipe berg. Forbi vridde furuer. Og kroppen ropa hurra fordi den syntes det var så godt å legge i vei.

Da vi kom ned til vannkanten var sola forsvunne der også.

Men vi så den lengre framme.

Likevel var det nydelig, formene og fargene.

Det å sitte på en stein med kreklingsaft i ansiktet uten sol i øynene er også fint.

Bare se og nyte.

Men vått var det, buksa var våt langt opp på leggen. Men det skulle bli våtere........

Vi var kommet til enden på vannet og måtte over et par elveløp, skip 'o hoi, land i sikte.

Vi dro innover skogen for å se om vi fant en enkel måte å komme oss over.

Men det viste seg at til slutt var det bare å brette opp så godt en kunne. Fant et sted der det var slik passe grunt. Vannet nådde oss helt opp på låret og boffen sprang att og fram på elvebredden før han skjønte at det fantes bare denne ene måten over. Så han la på svøm og fikk masse skryt.

Sola hadde vi på avstand hele turen.

Men da vi var på tur ned nådde vi den. Ved Gammelseter tjønna fargela den myra.

Lucas fylte bagasjerommet og syntes det var greit å komme ned. Der vi til slutt spiste matpakken foran sprakende flammer inni oven. Turen rundt vannet tok en og en halv time. Tror det var vel anvendt tid, mye lurere enn å være hjemme å vaske golv.

Får se om en skal tappe i noen bøtter og gjøre et forsøk i dag.

I dag kom jeg hjem på en tid som satte i gang alskens planer. Alt fra hagearbeid med klipping av plen til tur rasa gjennom hodet da jeg steig ut av bilen etter at lydboka var ferdig. Uansett måtte jeg spise først, og maten var så enkel som den bare har lov til å være. Jeg kan fortelle det, for det var både godt og en anelse sunt og ikke minst enkelt.....det har jeg forresten allerede sakt.

Jeg koka opp en halv liter vann som jeg la en buljongterning oppi. Jeg skar også opp et par magre pølser som jeg la i. Da det koka opp hadde jeg omtrentlig halvparten av en pakke med frosne grønnsaker, brukte rotgrønnsaker med masse smak i. Kokte det ca. 5 minutter og vips og klaps, maten var ferdig. Med flatbrød var det en grei middag. 

Da jeg var ferdig så jeg det, sola. Sola som leika langs veggen og flørta med fargene i bildene som hang der. Som sa "kom, kom" med lokkende solstemme. Det var nesten som en solpekefinger vifta mot meg med bydende bevegelser.

Det fikk ikke hjelpe at magen var full av suppe, jeg måtte ut. Utenfor lå naturen i et gult solglitter fra sola var på tur ned bak fjella. Lucas kvein av begeistring da han så at jeg fant fram båndet, og sto parat og klar for å få det på. Og i sin vante stil hoppa han villmann til vi kom ned til veien, der han spaserte fint som bare det ved mi side.

Og turen, lyset, lufta........høsten kan være fantastisk. I dag var den det. På himmelen fløt det flokkevis av lubne, små skyer med oransje buk.

Da jeg skulle snu fortsatte føttene mine bare å gå uten å ville snu. I horisonten lå havet, og himmelen hadde rosa sjatteringer som gikk over i purpur. Til slutt var sola forsvunnet og nye lyssammensetninger tredde fram. Da jeg endelig snudde var himmelen andre veien som en neddusa blanding av operamintdrops, lilla og rosa. Og alt så mykt, til og med lufta. Det kom små lunka vindblaff.

I lufta sjengla ei flaggermus, og dukka etter innsekt. På jordene hadde kyrne og kvigene og oksene flokka seg, prusta og singla med bjellene som et helt orkester.

Det er da, når alt er så perfekt, at det er godt å bo på landsbygda.

Akkurat da er det fint å være akkurat der en er.

Da var det tid til å sette seg ned med dagens første måltid. Dyra har fått mat. Jeg har satt på en maskinvask og henta ved. Har jobba litt med å få det til å brenne, men tror jeg har lyktes nå. Oppvaskmaskina har stått med reinvaska kopper og fat siden sist helg, den er tømt nå. Og med rista brød, te og varme i vedovnen nyter jeg tilværelsen. Jeg skal være hjemme i hele dag, det er ingenting jeg skal for noen andre enn meg sjøl. Denne uka har vært et travelt løp der jeg knapt nok har vært hjemme om natta. Denne uka måtte nødvendigvis bli slik.

Det er høst, skogen begynner å gulne. En morgen våkna jeg til rim på marka, likevel ble jeg overraska da bilvindua måtte skrapes for is.

Jeg føler jeg står overfor ting jeg veit mindre hva er enn noen gang. Men orker ikke å bruke for mye energi på det. Trodde nok en gang at når man ville det gode og gjorde sitt beste var det godt nok. I dag veit jeg at det ikke er slik. Det er vel slik at en skal lære så mye, og da er det ikke nok at veien er flat.

I dag har jeg rota meg inn i gåtenes verden, vær glad for det for oppramsinger er bare kjedelig. Men det som er sikkert og konkret er at jeg har mye mer tid til min egen disposisjon, for ukene fortsetter ikke slik som denne. Det bør bli tid for å få mer oversikt over det uoversiktbare. Egentlig føler jeg spenning med tanken på framtida, mulighetene ligger på et vis åpne. Friheten blir større og større. Det med friheten er en svært god tanke en søndagsforemiddag med ild i peisen.

Ha en fin søndag.

Av og til er det slik...... Av til er alt for mye, spesielt det som skal plasseres inn i dagen. Dagen kan ha krevd så mye at kvelden er hudløs. Det å få lov til å sette nøkkelen i ytterdøra og låse opp, gå inn og lukke døra og vri i rundt låsen igjen. - Få føle veggene i huset omslutte seg, og til tross for at det ikke er varme på varmer likevel. Der en til og med blir sliten av å gå inn på facebook og se alt folk er opptatt av. - Bare la radioen få slippe til, for den har musikk som passer en sliten sjel.

Jeg er nettopp kommet hjem og kan endelig la roen bosette seg i kroppen. La litt tid passere i samvær meg seg sjøl, før en lar natten ta over. Gi seg sjøl kreditt fordi det er på sin plass i en verden der det ikke er så god plass.

I går var jeg i Kristiansund. På tur hjem så det slik ut.

I dag var jeg i Kristiansund. Men nå er jeg hjemme.

HJEMME!

Det er snart helg igjen.

Fredag skal jeg satse på å være hjemme til normal tid.

Jeg tror jeg skal og må tidlig opp i morgen også. I kveld er oversikta borte. Tror bare jeg slår data'n av jeg..

God natt.

Så er vi framme ved en ny lørdag. For litt siden spiste jeg en deilig engelsk frokost. Har litt og rydde i i helga. Både slik og sånn. Kjenner jeg er for rastlaus til å produsere noe her. Kanskje jeg rett og slett skal gjøre en innsats. Veit jeg skal både sør og nord i bil. En datter er hjemme og en kommer hjem. Hun som er hjemme er hun som er borte vanligvis i uka og hun som kommer er hun som har vært hjemme. Det siste vil det bli forandring på. Jeg er kommet fram til tiden jeg må klare meg mer på egen hånd, den som skulle ha starta for en måned siden. Dette går greit, sjøl om jeg vil savne de daglige pratestundene og jeg må omredigere hvordan framtida skal takles. Det går mest ut på hund og når jeg blir borte en natt og slikt..... Men alt finnes det en løsning på. Også snømåkinga.........

Fikk oppsigelse fra han som hadde hatt brøytinga opp til huset her om dagen. Veit ikke om det er så lett og finne noen ny. Men pga. at søsteren min som leier nedunder og er avhengig av bil må jeg ha brøyting. Jeg har nok klart meg med en sti ned til veien og latt bilen min stå der gjennom snøsesongen.

Veit dere om noen som kan ta på seg en brøytejobb her nørst på Nordmøre?

Søndagen kom før jeg kom meg videre med skriving her. Frokosten er ferdig og jeg har notert en lang liste av gjøremål. Privat. Jeg tenker og tenker på alt dette som ligger og må gjøres. Det er så mye. Jeg starta dagen med å skrive ned. Så kan jeg krysse ut. Lista kunne vært mye lengre, men valgte ikke å gå så detaljert til verks.

Sola leiker med dagen, solstrålene er av og på. Akkurat nå skinner den varmt. Burde vært ute en tur, burde vært og henta sag for å skjære opp veden som plutselig har kommet ned. Den  ligger i store dunger utom fjøset. Men jeg må ha hjelp for å få saga hit, muskelhjelp. Vi bør rekke det før jentene reiser i dag. Saga er far sin og står i Mjosundet. Jentene har ikke stått opp ennå. Hun som hadde fått seg ny jobb og jobba natt til lørdag var fryktelig utslitt da hun kom hjem i går. Det hjalp ikke at vi var for sein til å hente henne på Øra, vi hadde vær i Mjosundet en tur og tida forsvant i gamle kasser med minner.  Jenta var ødelagt av nattevåk og busser som ikke gikk en tidlig lørdagsmorgen i Trondheim. Som førte til mye gåing for henne, noe som foten med bruddskaden ikke tålte. - Med søvnmangel og haltende møtte vi henne. Vi ble enig om at hun sov til hun våkna i dag.

Nå er yngste oppe og jeg får legge vekk dataen.

Jeg har en fullstendig hjemmedag. Prøver å roe og forankre i en blanding av å slappe av og være aktiv. Prøver å skille burde, skulle og vil. Leser i en bok om bær og vekster. Tankene er i full galopp. - Opp på fjellet for å sanke ned slik og sånn, om jeg gjør det slik og spiser da og har med meg matpakke for å spise der. - Kanskje på setra, eller skal jeg dra innover mot Åsgårdsvatnet?

På radioen går et program der det snakkes om lykke. Det er vel et program om samme tema som starter på tv'n i kveld.....eller kanskje det var i morgenkveld....... Kjenner nesten jeg blir irritert, prøver å lese samtidig som jeg hører på radioen. Det handler om tankesett, og prioriteringer sier stemmen på radioen. - Ja da, ja da, veit det der. Kjenner stresset kryper oppover skuldrene. - De riktige valga, hvordan finne fram til de. Kjenner hjernen ikke vil mer.

- Kanskje jeg bare skal bevege meg i nærområdet. Veit det er tyttebær oppi skogen, og noen av bærtrærne i "hagen" har bær som ikke er tatt av. Konsentrere meg om det. Jeg må vaske klær, håndklærvask, den tar tid. Kan ikke dra fra huset da. Må kjøre en vask på oppvaskmaskina også. Det er ikke brød igjen.....burde bakt. Trærne i skogen, dvs. trærne som ligger på bakken i skogen kan jeg bare glemme i dag. Må nesten være to, og bil for å feste tilhenger står i Mjosundet.

Men ser at flere avleggere som har stått i vann har slått rot. Tre greiner av piltre. Eføyen kan stå lengre. Men krukkene med planter jeg vil prøve å berge til neste år må setters i jord.

Slik plaprer hjernen min. Nå er piltregreinene kommet i jord. Også en plante til fant jeg plass til. "Plenen" roer jeg til neste år. Resultatet blir bare senere grønt.

Jeg er inne for å spise en sen lunsj.

Jeg prøver bare å finne roen og samle den for en ny uke.

Hvor er bryteren for å slå av tankene?

Lørdagen ligger nesten lang og nesten ubrukt foran meg. Jeg våkna både tidlig og sent i dag. Kanskje dette er en både og dag, og nesten dag.... Jeg var i hvert fall så trøtt i går kveld at jeg greide å legge meg tidlig. Da jeg så dette igjen tidligere på kvelden -

- da viste jeg at helga var klar til å begynne.

Da jeg kom inn på kjøkkenet lå denne lappen på benken.

Så til tross for alenehelg fikk jeg en koselig hjemkomst.......forresten, det får jeg alltid, boffens hale går som en visp. Forteller noe den også.

Men godt å være hjemme etter bokstavelig å ha hengt i en tynn tråd på fredag den 13. Men noe litt småekstremt må en prøve etter passert et halvt århundre også.

Foran meg ligger noe kjøring og handling. Mor uttrykte ønske om litt handelslekkasje, så vi får se-.

Ønsker dere en riktig fin lørdag.

Søndag med mildhet i røsta, men strenghet i øynene.

Jeg er her, sitter her foran denne skjermen, men skulle vært opp til mange andre steder. Men jeg lar meg styre av å være snill mor. Lar yngste sove til hun våkner av seg sjøl denne fridagen før hverdag. Jeg har spist min frokost og står parat til å lage det samme til henne når hennes blide åsyn viser seg i døra. Vi skulle se film i går kveld, men etter gårsdagen var ikke øyner og kropp mottakelig for slikt. Var ikke heime før over ti på kvelden etter å ha sett et fantastisk morsomt teater stykke med Marianne Meløy. Både jeg med de grå hår og yngste med unge år lo godt. Fantastisk dame å bruke tid på Marianne Meløy.

Så hjemme igjen, både etter og ha arbeidd i vedskogen og besøkt de eldste, var vi ikke til mer. Jeg sovna i sofaen i et forsøk på og avslutte kvelden foran tv'n. Så da jeg endelig fikk mobilisert styrke til bevege meg mot en mer aktuell soveplass la yngste seg også. Så direktig sein ble ikke kvelden.

I dag skal vi prøve oss på skogsarbeid igjen, og kanskje komme oss framom og oppom setra der det også er arbeid å gjøre. Yngste skal gjøre seg klar til en ny uke og etter hvert sette seg på en buss. Før dette skal vi rekke søndagsmiddag. Så jeg håper jenta våkner snart.

Til slutt skal jeg hente midterst som kommer med en buss fra helt motsatt retning. I tillegg må jeg få plassert enda en vending til: Jeg har ikke tilhengerfeste på bilen min, så for å kjøre ned alle stokkene fra skogen lånte jeg bilen til far. Ikke hverken praktisk eller trygt å legge slikt inn bak i bilen min, som er den løsninga jeg har. Men da jeg kjørte hjem i mørket i går kveld oppdaga jeg at begge nærlysa var gått, og det var ikke godt å kjøre med noe slikt hverken for andre som møtte meg eller meg. Så i dag, før mørkekjøringa i kveld, må jeg rekke å hente bilen min sjøl.

All den kjøringa, og alle disse vendingene; fra Årvågsfjorden til Aure, så inn i Mjosundet, og så tilbake og etter litt, videre til Kyrksæterøra kan jeg takke AtB for, før de fikk hånd om bussrutetilbudet har jeg kunna latt bilen stå i ro i kveld. Det har vært mange mil og mye energi spart ......

Nei, nå håper jeg yngste står opp, kjenner jeg blir stressa på formiddagen denne septembersøndagen.

3/23 av veden som skal ned som vi fikk kjørt ned i går.

Det er morgen, det er ikke mange ganger jeg tar meg tid til å blogge på denne tiden. Men plutselig hadde jeg noe som het "god tid".

Det er sollysne over dagen. Foran ligger igjen helga. Nå vil ikke denne helga være så tom for planer som jeg har fortrukket i lang tid. Men overlever nok litt aktivitet. Yngste datter kommer hjem i kveld og midterste reiser bort. Det er to uker siden jeg har sett henne som kommer hjem, det føles lenge.

Siden sist jeg skreiv her har jeg tatt en titt tilbake. Dro her om dagen ut fullt av kasser. Kasser med stoff og garn. Noe av garnet var fra 80-tallet. Det var rart å se det, møte på planer jeg har hatt. Mye av de var gjemt i en glemt tid. Egentlig var jeg på leit etter ett spesielt garnnøste. Det fant jeg ikke. Kanskje det ikke finnes. Da får vi håpe at det fortsatt er i salg. Skal til Kristiansund til uka, men rekker antakelig ikke butikker. Jeg har en jakke som snart er ferdig. Mor mi tok over et prosjekt. Fingrene mine og konsentrasjon er ikke - kan en si. Spesielt ikke om kveldene.

Kassene med alt i står fortsatt framme. Drømmer er ikke alltid så lett å legge bort. Så da får de stå framme til jeg blir lei.

Nå er det like før dagen begynner med den obligatoriske starten på hjul.

Vil til slutt legge inn noen gamle votter jeg så her om dagen, syns de var fine..