Det er jul i etapper. Nå er jentene en snartur hjemme. Jeg har vært i Orkdal og henta dem. Ferden tilbake gikk over is og gjennom sludd. Nå er vi framme og jeg gleder meg til senga, men ikke over å stå opp tidlig i morgen. Jentene skal videre på besøk og er hjemme igjen på nyttårsaften.

Her i huset er vi uskikkelig om dagen. Interessen for det motsatte kjønn er stort. Min stedsbundne firbeinte venn har funnet ut at ubundet er veien kort for besøk hos naboens hun hund. Han fant til og med ut at det ikke var nødvendig å lystre matmor. Vi ble ikke helt venner.

Dette resulterte i en bunden tilværelse i løpestreng og det resulterte i tur.

Her kommer en liten kavalkade over turen fra Bakk tilbake til Bakk, over Sandgolvet og ned Bakkseterveien. En tur som både firbeinte og tobeinte hadde glede av i den milde, gode temperaturen denne romjulsdagen.

-Hit er vi allerede kommet, til andre dagen.

Andre dagen i jul.

Det går i rasende fart både disse dagene og andre dager.

En annen sak er at vi har det svært mildt, temperaturen har vært oppe i 10 grader. Vinduer står åpne. Jeg syns dette er godt og gjør alt mye enklere. Denne mørketida.

På veslejulaften hadde jeg alle barna-, eller skal jeg skrive "barna", hjemme.

Mine lange avleggere.

Her er det masse kos med Lucas. Som nød situasjonen max.

Julekvelden var vi ni stykker i stua. Rundt bordet ble det mye latter og god stemning. Maten smakte slik den skulle og mette ble vi nok alle slik tradisjonen er. Og i julegrøten tidligere på dagen fant Asbjørg mandelen, også en tradisjon.

Alt ble forsinka, nesten en tradisjon, men mer forsinka i år enn tidligere juler. Det passa bra, for stresset som hadde glimra med sitt fravær tidligere dukka opp i fullt monn. Så juleaften greide jeg og presse opp fart og strekke strikk til den store gullmedajle, slik at ryggen slo krøll på seg og det var nesten umulig å få sove julekveldsnatta.

I går forsvant noen av gjestene.

I dag, etter middag og pinnekjøtt drar resten av den pulja her. Dvs. jeg kjører gjengen.

Nå må jeg bryte meg løs fra data og blogging. Jeg har noen gjøremål å få unna før vi kjører i seks, sju-tida.

-Og før resten av jula kan fortsette.

Fortsatt god jul.

I år vil jeg ønske folk god jul her på bloggen min. Jeg vil skrive et julebrev og sende direkte til noen av dere jeg kjenner.

Jeg har vært veldig dårlig i mange år til å sende hilsener oppunder jul. Det er ikke fordi jeg ga blaffen eller ikke hadde lyst, jeg vil gjerne ha kontakt med alle som jeg har kjent en gang og kjenner. Men det er mange år siden jeg mista kontroll og oversikt over tida. Det starta gradvis, energien ble mer og mer borte. Og jeg var veldig flink til ikke å ta hensyn til dette faktum. Det har ført til at nå er jeg halvt sykemeldt og har vært det de siste tre månedene. Og nå ser jeg bedre hvor fryktelig sliten jeg har vært lenge, svært lenge. Og det er en bra forståelse, for da må jeg gjøre noe...

Så akkurat nå når jul skal feires vil jeg gjerne ha kosen, men har større problem med de tingene jeg må for å få til kosen. Men jula kommer og jeg regner med at jeg skal få den slik noenlunde i boks.

Men det jeg kan si med hånden på hjertet er at det er lenge siden jeg har hatt det så bra som nå.

Til jul kommer alle tre barna hjem. Eldstemann har med seg kjæresten sin. På julekvelden blir vi ni til bords. Foreldra mine kommer og yngste søstra mi med datter. Jeg gleder meg til å feire jula med dem jeg får besøk av.

Året har gått og hva har egentlig skjedd dette året?

Jeg veit nesten ikke.

Are og Iselin på Heimdal st. på tur til Oslo

Men for å starte med barna flytta eldstemann og kjæresten ned på Østlandet, nærmere bestemt Kolbotn, i høst. Helt som de så det for seg har det nok ikke gått, for han har vært en del syk utover og helt nå like før jul hadde han en lungekollaps. Han er nå på bedring, så håper at det nye året vil bli mye bedre for han og for begge. Han har jobba med salg, og det er det han ønsker å fortsette med.

Asbjørg på Brekka med Årvågsfjorden i bakgrunnen.

Midterste var ikke klar for å begynne å studere etter hun var ferdig med året på folkehøgskole i vår. Den store lidenskapen er å synge, spille gitar og skrive låter. Så til det bruker hun mye tid. Og så bestemte hun seg for å se mer av verden. Derfor jobber hun nå på et bakeri og lemper brød. Og pengene er lagt i en billett, så i april starter hennes reise i Argentina. Hun er tilbake i førstninga av juli. Noe som jeg gleder meg fryktelig til, få henne hel og uskadd tilbake med masse positive erfaringer.

Ingrun og Lucas på tur rundt Sandvatnet.

Yngste var ferdig med ungdomsskolen i vår, og hennes planer har vært klare i flere år; media og kommunikasjon. Her vi bor betyr det å flytte på hybel. Nå bor hun i Kristiansund, trives og er svært fokusert på det hun er i gang med. Så for henne er de neste tre-, eller mer korrekt, de neste to og halvt åra planlagt.

Ingrun flytter til Kristiansund og Asbjørg skal hjelpe til med å bo inn hybelen.

Så dette betyr at jeg ble boende for meg sjøl i høst. Så klart vemodig at tida går så fort, men ellers er det akkurat slik det skal være. Jeg syns det er kjempehyggelig de helgene jenten er hjemme, og jeg koser meg ellers i hverdagen og de helgene jeg er for meg sjøl. Jeg syns livet er fryktelig spennende, jeg veit ingenting om hva som skjer – men friheta er igjen mi. Jeg kan begynne å tenke mer på meg sjøl, bli mer egoistisk.

Her bor jeg med en hund og fire katter.

Foreldra mine er friske, og så lenge jeg har dem blir jeg boende slik jeg gjør nå. Men framtiden veit jeg ingenting om. Og det er fryktelig spennende, må si det en gang til. Jeg håper at jeg finner fram til energien, får mer tid til kreativiteten som egentlig er svært viktig i livet mitt, og som jeg pr. i dag får utløp for i bloggen min. Målet for året er å ta mer plass, samtidig som den fysiske kroppen minker.

Utsikta fra heimen en sommerdag.

Jeg har fått en god dose erfaring med at livet ikke nødvendigvis går på skinner. Livet mitt er nok langt fra det perfekte livet som er et mål i dagens samfunn. Men jeg syns jeg har vært heldig som har fått med meg de erfaringene jeg har gjort. Og jeg har et veldig levende liv uten så mange produkt å pynte meg med. Det føles veldig godt. Og jeg er absolutt heldig, jeg har så mange å være glade i og får så mye kjærlighet tilbake.

Jeg håper også at du som leser dette brevet føler at du har det bra, har et godt liv. At det er ditt eget liv du velger, for det er ditt!

Om det er lenge siden vi har møttes, så kanskje våre veier krysser i 2014? Det er så mange av dere som har vært svært hyggelig å møtt igjen. Og til dere jeg har hatt mye kontakt med de siste årene vil jeg si at alle er viktige for meg på forskjellige vis, og jeg setter stor pris på dere - om det nødvendigvis ikke kommer til uttrykk i det daglige. Alle er med på at jeg har mulighet til å utvikle meg og forhåpentlig bli en bedre utgave av meg sjøl. Jeg er heldig som har fått lov til å bli kjente med så mange fantastiske mennesker.

Riktig god jul og godt nyttår. 

Jaaaaaa...... i dag skjer det. Klokka 18:11!

Hva da tenker du kanskje......? 

Da står sola lavest i år. Faktisk varierer denne hendelsen mellom den 21. og 22. desember.

Det var knytta mye overtro til denne dagen tidligere. Dagen var skummel og slik som spinning, kjerning eller utføre arbeid som gikk i rundt burde ikke skje i dag. Men det var dagen for å brygge øl. Så nå er det bare å sette i gang, om du ikke har begynt.

  I Hallingdal hadde de en skikk som minna om eldre tiders offerhandling, folk skvetta litt nybrygga øl på peisen for at den skulle trekke bedre. Ellers brukte 21. desember å komme med mildvær og ble kalt Kakelina. Mildværet kom av all bakinga trodde folk. Primstaven er merka med sol for dagen.

Jeg syns tanken er aldeles fantastisk. Nå blir det IKKE mørkere.

Etter hvert vil vi oppdage at dagene blir lysere og lengre. Det er en så herlig tanke. Vi er straks på tur mot vår, fuglekvitter, gåsunger og blomster. Og morgenene og kveldene vil bli lysere. Allerede like ut på nyåret vil vi merke denne økningen av dagslengde. Og så for oss som mister sola av synet hjemme, vi vil snart få den første solflekken på gulvet. Legger en seg akkurat der den flekken er vil en få sol i øynene igjen.... Det å se den første solflekken på stuegolvet etter fraværet er så herlig at jeg kan finne på akkurat det. Legge meg pladask på en solflekk.

Men da er vi kommet ut i februar, og jeg må nok rykke tilbake til nå tida.

For først skal vi ferie jul.

Morgenen har gått. Jeg skal ha hele denne dagen hjemme, og regner med at det skal være en forskjell når kvelden kommer. Har igjen handling, men tror ikke jeg bruker dagen i dag i butikker. Har berga kveita i hus. Det er jeg godt fornøyd med. Men det meste av tilbehør står igjen å handle inn. Vi vil i år, på samme vis som i fjor, ha to hovedretter på julekvelden: kveite og lutefisk. Første juledag er det ribbe og andre blir det pinnekjøtt etter sterke ønsker fra eldstemann. Dessert blir "Himmelriks munnfull" på julekvelden, og den er akkurat det - en munnfull av himmelriket; fromasjen med nøtter, bær og sherry. Første juledag er det obligatorisk med riskrem og vurderer hjemmelaga karamellpudding etter pinnekjøttet. Jula er mat. Ikke greit dette fokuset når en samtidig ønsker å bli en lettere utgave av seg sjøl.

Men juletrea er sanka inn, tre tre. Det var herlig å labbe gjennom skog og snar i går. Midtveis med huset i ryggen og haugen foran. Lokalt heter haugen Gløshaugen, men ser at den står benevnt som Bakkhaugen i Google sine kart.

Fant alle i nærområdet, men måtte leita. Etter å ha saga ned to sto det igjen å finne det perfekte lille treet som lillesøster ønska seg. Da jeg hadde funnet det hadde jeg mista de to jeg allerede hadde funnet og lagt ned. Så da ble det ennå mer leiting. Dette er et såpass lite område at det har overraska meg at et så lite område er så vanskelig å få oversikt over. Men plutselig så jeg trea, og det var bra. Da sto det bare igjen å få boksert dem opp bakker og gjennom krattskog. En svett oppgave.

Fint å være ute i naturen på denne tida av året også, spesielt når det er bart og mange grader +.

Skikkelig godt å få skola trea opp utenom huset og være ferdig med den jobben i år. Nå gjenstår å få det ene inn til Mjosundet.

Jul med din glede. Jula er avslapping, men jula er også arbeid og planlegging. Håper jeg greie å legge planene så fint til rette at jeg kan nyte når den er her. Eller allerede fra julegrøten på dagen den 24. Marsipangrisen er i alle fall i hus.

Jeg ser jeg skriver mye om lys og fjella i bloggen min, og må si noe om det her også. Jeg bor da inne i Årvågsfjorden og ser rett inn i et fjell. Da må det skrives om!

Nå har sola krøpet nedover og fargelagt litt av fjellet på andre sida. Nydelig er  dette lyset på årets nest korteste dag.

Men nå må denne dama til å strukturere seg inn i dagens gjøremål.

Ønsker alle en riktig fin førjulsdag. Husk å dra pusten dypt og kjenne at du er til.

Skal jeg fortelle om lyset over fjella?

Et, metta, mildt lys - nesten overskinnelig.

Hva nå det enn betyr...?

Snart skal jeg ut i det, jeg skulle egentlig vært ut i det allerede.

-Med sag.

I dag er dagen der vær, tid og sag passer sammen. Jeg har ikke planlagt en lang tur. I fjor var jeg på fjellet for å finne juletre. I år tenker jeg meg bare bak huset her. Skal finne et stort tre, et middels tre og et lite tre.

I gårkveld, etter jeg var hjemme baka jeg ut havregrynskjeks. Gode å finne til frokosten i jula.

Jeg venta en telefon i morgentimene, men våkna lenge før. Faktisk var jeg våken klokka seks. Da klokka hadde passert sju sto jeg opp. Tente opp i ovnen, satte på kaffe, småpusla. Men det er først nå jeg har fått spist frokost.

Hjemmet er et kaos, ut av høytaleren smyger julemusikk seg ut. Jeg tenker at uansett og alt i alt-, jul blir det, stressgenet mitt er kobla helt ut. Skjønner det ikke, men det er deilig. Jeg syns det meste er fryktelig greit. Jeg gleder meg over livet og tar meg tid til å blogge midt oppi juleforberedelser.

Hjemme etter en kort dag utenfor hjemmets vegger. Skal se med alvor på kvelden. Hvordan den best får et godt resultat. Ingen fare med oppgaver. Hodet mitt er på flukt over i andre tankesett enn hva som passer. I dag hadde hodet en så fullstendig og kraftig avsporing at det egentlig ikke var håp. Når en finner ut at bilnøklene en står med i hånden er feil nøkler og setter i gang en leiteaksjon av en annen verden, når det egentlig er riktig nøkler en holder i........ja, en kan velg å le. Og jeg gjorde det, jeg lo godt og meget oppgitt over meg sjøl.

Hodet er i skyene, eller et annet like håpløst sted. Egentlig vil jeg påstå at det bør settes bort for en stund. Jeg lever omtrentlig ved siden av meg sjøl.

Men eldstemann har i alle fall vært på sjukehuset og fått montert av seg mer enn han visste var plassert inni brystrommet hans. Det føltes med en gang bedre sa han, da alt var tatt ut. Så nå håper jeg at han er av de som slipper å oppleve at lunger punkterer igjen, som en del må oppleve. Får håpe at han er på bedring.

Noe av utkobling for min sin del har nok årsak i dette. Noe, om ikke alt.

Skal jeg bake noe i kveld? Se om jeg kan hamle opp med desiliter, gram og grader uten å brenne meg.

Egentlig vil jeg bare at jula skal være over, at våren kan komme og jeg kan flagre rundt i lunka luftstrømmer i strålende og fantastiske farger.

Søndagskvelden uten så mye å meddele, bare enkelt skrivekløe.

Jentene er dratt.

Da vi var på tur for på nå busser sier yngste "mobiltelefonen!!???"

Den var ikke med, men av og til går det an å utvide tida, så både telefonen og jentene kom med de bussene de skulle.

Ellers er jeg veldig opptatt av ikke å stresse. Jeg øver meg på å henge skuldrene på riktig knagg, puste dypt og en sterk vilje til at jeg vil trives samtidig som jeg kjenner at jeg finnes. Slik at denne helga har vært mest kos og ikke så mye juleforberedelser. Ikke juletre og ikke pepperkaker. Men det ble brød til forkosten i jula. Og på slutten av dagen i dag fant yngste saga nesten der den skulle være. Så da er det bare å finne trea som skal sages.

Adventstunda til jentene og meg ble i korteste laget, så nå har jeg tent lys igjen og satt på musikk. Den siste skvetten med sjokolade er slått opp i koppen. Det er god og fin fred i stua. Jeg skal snart reise meg opp for å gjøre bitte, lite grann før søndagskvelden skal få tone ut sammen med tonene fra musikken.

En riktig fin kveld til deg som er innom.

Lørdager finnes det mange av. Men alle er unike. Denne har kaffe i koppen, er nesten snøfri og mild og høyst til stede. Den skal brukes til baking, kanskje en skogstur for juletrejakt, uten børse............bare en enkel, men dog skarp sag. Ligger egentlig saga der den skal????

Jeg har yngste hjemme......hun tror jeg faktisk sover ennå, og det må hun bare få gjøre. Skal hente midterste på Øra senere i dag. Det er kommet bestilling på baking av pepperkaker, så det blir jentenes jobb. Jeg skal konsentrere meg om brød. Og så utsatte vi lussekattene til i dag.

Mat! Jula er mat, men mat er kos. Og i jula skal en kose seg i bøtter og spann.

Jeg husker en juleaften for mange år siden. Det var hvitt og kaldt. Inne var det varmt og godt, talglys brant, ribbelukta hadde begynt å spre seg. Jeg var en tur ute på trappa, det var stille i Øvre Flatås veg. Rekkehusa var innadvendt for familiekvelden, gavene og maten. Jeg kikka ut i den kalde men klare lufta, nei forresten, det dala sikker litt snøflak ned.

I mitt indre, i mitt fantasi indre dukka et bilde opp, en hendelse. Tenk om-, tenkte jeg der jeg sto, tenk om det hadde kommet en mann gående i denne gata akkurat nå. Ja, jeg tenkte det måtte være en mann, ikke dame.

Tenk om denne mannen som hadde mista alt, var fillette, fattig og ikke hadde noen å tilbringe jula med. -At denne mannen hadde kommet gående i vår gate, i vår innadvendte gate full av jul, mat og overflod. Av gaver under juletrea. Alle barna, fulle av forventning til gavene, pakke ut nye leiker for å plassere i de overfylte romma sine. Denne gata full av jul. Tenk om denne mannen stoppa ved en oppgang, der julenek og nisser møtte en ved utgangsdøra. Tenk om han gikk de få skritta opp til døra, gikk nølende opp på trappa, løfta en skitten hånd med en vott mer som laser rundt hånda. En knokete pekefinger sattes på ringeklokka..........hva hadde skjedd da?

Tanker en julekveld mens "Glade jul" og andre julesanger fulle av kjærlighet og varme snirkla seg rundt i leilighetene og ned over julepynten og overfloden.

Hva hadde skjedd en julekveld med sitt veldig tydelige budskap om noen hadde reist seg for å åpne denne døra. Et velstelt menneske, nye klær på en rein kropp. Kanskje med en forventningsfull unge ved hånden.....hva hadde skjedd?

Det tenkte jeg på denne julekvelden mens jeg snuste inn den kalde Trondheimslufta. Og jeg var ikke sikker på om svaret passa så bra til julens budskap.

Helt stille er det ikke ennå, men likevel mye stillere. Det pisker mot ruten, regner med at det er regn. Og vinden har ikke gitt seg helt. Men lyset er kommet tilbake, jeg har blåst ut de fleste talglysa. Det er varmt og godt inne, godt å være inne. Var ute på leit etter vekkblåste effekter da jeg kom hjem, fant noe. Fyrte opp på full guffe i vedovnen, fikk lagd middag der. Ba opp søsteren nede.

Nå sitter jeg her og kjenner det er godt. Godt å kjenne skuldrer falle på plass. Det har vært et døgn men mange inntrykk.

I går havna eldstemann på sjukehus. Høye, tynne menn er mer utsatt for  spontan pneumothorax, dvs. punktert lunge. Så i dag bor han for langt unna. Midterste ble sittende fast på jobben i Trondheim pga. uvær, og får lite søvn for dobbelvakt i morgen. Og yngste i Kristiansund var på besøk og feira venninner.

Når det blir for mye vær får jeg lyst å samle alle jeg er glad i og ha vareopptelling, vite at alle har det bra og ingen lider noen form for overlast.

I dag, før stormen, var det stille.

Fryktelig stille.

Vakkert stille.

Jeg var ute og farta. Hadde ikke dagen hatt alle sine gjøremål har jeg kunna tenkt meg og bare satt meg ned og sett.

På tur tilbake begynte vinden å ruske.

Akkurat nå er både jeg og dagen oppbrukt, mobilnettet nede, men tv'n virker. Og sanger fra åtti-tallet passer meg bra.

Men senga vil nok passe enda bedre. Noen dager er skikkelige oppbrukte.